Innvollsorm

Innvollsorm kan deles inn i to hovedgrupper, rundorm og bendelorm. Blant rundormene er spolormen den vanligste på hund i Norge. Ved utenlandsreiser kan hunden smittes av mange forskjellige innvollsormer vi ikke har i Norge. Les mer om dette under ”Reiser” her på siden eller gå inn på Mattilsynets hjemmesider.

►Til Mattilsynets hjemmeside

Forekomst og spredning

Spolorm smitter først og fremst via egg og larver i avføring eller via byttedyr. Voksne hunder kan smittes ved at de fanger byttedyr som lemen, fugl eller mus som inneholder smittsomme larver. Dessuten har voksne hunder veldig ofte det som kalles hvilende larver i kroppsvevet sitt. Når tispa blir drektig vekkes disse larvene til live igjen, og de vandrer via navlestrengen til valpene i livmoren. Når tispa produserer melk vil også larvene vandre til melkekjertlene og smitte valpene via morsmelken.

Bendelorm smitter via mellomverter og ikke mellom hunder. Mellomverten kan være mus, fugl eller andre små pattedyr. Mellomvertene får i seg egg som utvikles til larver. Når hunden spiser en mellomvert med smitte i seg utvikles larvene til voksne bendelormer som lever i tarmen på hunden. Lopper, rå fisk og slakteavfall kan også være mellomvert for ulike typer bendelorm.

Hunder blir smittet i ulik grad avhengig av alder, livsstil og miljø.

Tegn på spolorminfeksjon

Symptom på spolorminfeksjon kan være avmagring, dårlig tilvekst hos valper, dårlig pels, tretthet, dårlig appetitt, oppkast, slimete avføring og blodmangel. Spesielt hos hurtigvoksende raser kan spolorminfeksjon hos valpen føre til vekstforstyrrelser. Stor spolormbyrde kan føre til oppsvulmet mage, hoste og snørr fra nesen. Dødsfall forekommer i sjeldne tilfeller hvor infeksjonen ikke behandles på grunn av forstoppelse av massive mengder spolorm i tarmen.

Når skal man gi ormekur?

Generelt bør valper ha fått ormekur 2-3 ganger hos oppdretter før levering av valpen til ny eier. Spør dyrlegen om råd ved ytterligere behandlinger mot spolorm, for eksempel er dette fint å ta opp når valpen skal vaksineres. Voksne hunder har sjelden behov for spolormbehandling, og behandling bør kun skje ved sterk mistanke eller påvisning av spolorm/spolormegg i avføring.